Records

Kløsterkoraler

Slåttepiano II

Slåttepiano II (2021) is piano music by Ingfrid Breie Nyhus, inspired by slåtter from Setesdal, Norway. The traditional rammeslåtter (ramm=strong) was said to put the fiddler in trance. In Slåttepiano II, the piano transforms the idea of the slått, inspired by the traditional improvisatory and restructuring approach, into abstract, microvariated, ecstatic, minimalist territory. Release Sept 17, 2021.

Slåttepiano

Slåttepiano
Ingfrid Breie Nyhus

Slått: From Old Norse sláttr or slagr, from the verb slá “hit, beat, strike, pluck”. A piece of instrumental folk music played mostly on the Hardanger fiddle or violin. The word originates from the verb “slå”, which points to that this music was originally struck with a plectrum or fingers on harp-like instruments.
Piano: Abbr. of pianoforte, from Italian piano “soft” and forte “loud”. Large keyboard musical instrument, where pressing a key causes a padded hammer to strike the internal metal strings. Variations in volume correspond with the weight of the pianist’s touch on the keys.

«Slåttepiano» is traditional Hardanger fiddle music, translated and played out on piano by Ingfrid Breie Nyhus. She grew up in a folk music family going generations back, and she has pianistic background in the classical and contemporary fields. She joins her traditions in Slåttepiano; this is Norwegian folk music, as it sounds through the piano.

www.slattepiano.com

Stille-stykkje

Stille-stykkje:
Olav Kielland: Villarkorn
Erik Dæhlin: Den tredje, første, andre, åttende, sjuende dagen
Ingfrid Breie Nyhus, piano

 
These 20 «Quiet Pieces», stille-stykkje, are Olav Kielland’s piano music Villarkorn, drawing inspiration from Norwegian folk music and the harding fiddle, and Erik Daehlin’s new music based on a folk song about a visionary dream, as sung on an old recording.

Pianist Ingfrid Breie Nyhus plays the music as if it was folk music – taking on a journey through simplicity, repetitivity, groove, and listening states.

Norwegian composer and conductor Olav Kielland (1901-1985) wrote the piano work Villarkorn in the 1940s, published in 1951, a set of 20 «quiet pieces». They were written after he moved to the district of Telemark in Norway, to live close to the rich folk music traditions there. The pieces are composed with the traits of the harding fiddle music as building bricks, and they also hint to the tales of magical creatures and powers that have been an important part of folk songs and stories, even everyday life, of the people. Norwegian composer and performing artist Erik Daehlin (born 1976) has made five pieces for this album, named The Third Day, The First Day, The Second Day, The Eight Day, The Seventh Day. They are variations built upon an old recording from 1937, Margit Boe singing the folk song Draumkvedet. This folk song tells the tale of Olav who slept for 13 days, visiting the afterlife in his trancelike dream.

www.stillestykkje.com

iTunes
Wimp/Tidal

To order the physical CD: cd@lablabel.no

«Ingfrid Breie Nyhus is a magically poetic pianist who specializes in repertoire that combines modern classical and folk idioms. (…) Nyhus internalizes the Kielland ethos and gives it back to us with beautifully evocative performances. If Satie was Norwegian and became enthralled with local forms, his music might have sounded something like this. (…) The snippets of recorded vocalizations come at us in a quietly, ghostly sort of eerieness, as if the past were communicating to us from a distance, very much still alive. (…) It is thoroughly beautiful, still, quiet, yet with a movement through to the present, like water rippling forward inexorably but gently in a quiet rural stream. This is a program of great beauty. Ms. Nyhus gives us ideal performances. Strongly recommended.»
Gapplegate Classical-Modern Review

Abstraction in Folk Art

Abstraction in Folk Art :
Øyvind Torvund: Abstraction in Folk Art
Lasse Thoresen: Solspill
Asbjørn Schaathun: Nations

Ingfrid Breie Nyhus, piano

The investigation of traits from Norwegian folk music on the piano continues – this album presents three contemporary perspectives by highly acclaimed composers Øyvind Torvund, Lasse Thoresen and Asbjørn Schaathun, played by pianist Ingfrid Breie Nyhus.

Involved in meetings and collisions of folk traditions and pianism, due to her joint background in folk and art music, Breie Nyhus commissioned and premiered the new works by Torvund and Schaathun in 2014. Øyvind Torvund points to connections between abstract embroidery patterns and modernistic abstract formal language in «Abstraction in Folk Art», while Asbjørn Schaathun searches for the Norwegian in «Nations», within the juxtaposing frames of Nature and Culture. Lasse Thoresen’s older piece «Solspill» takes its inspiration from images of nature and from Norwegian folk melody. Ingfrid Breie Nyhus plays the three works on an 1893 Steinway grand.

www.abstractioninfolkart.com 

iTunes
Wimp/Tidal

To order the physical CD: cd@lablabel.no

«Lasse Thoresens «Solspill» klinger betagende vakkert, i all sin abstrakte klangverden, nydelig realisert av Nyhus. Enkle mønstre folder seg ut, ikke tynget ned av ekstra mening, men blir stående der til å betraktes helt i sin egen rett.»
Ståle Wikshåland, Dagbladet

”…alla tre har sin grund i norsk folkmusik, här uttryckt på tre distinkt olika sätt, men sällsamt begåvade, utan ett samtidsmusiksförkonstlande som alltid vilar som en risk, ett svärd hängande över komponist och interpret. Genuint fascinerande, en total saknad av effektsökeri, men mycket kärlek till det norska, det vilda, det oförstörda. Att Schaathun berättar att han som trettonåring brevväxlade med Knut Nystedt säger väl en hel del om målmedvetenhet och känsla, liksom att Nyhus med fin expressiv förmåga klär dessa bildrika minisviter i ett finmejslat pianospel. Rekommenderas å det bestämdaste. Varför händer alltid dessa spännande skivor i Norge?»
Jan-Erik Zandersson, Universum Noll

«Nyhus viser en pianistisk bredde der nydelige klanger og tekniske utfordringer serveres lytteren. (…) Dette er en plate som trigger fantasien til lytteren. Det er tre flotte og veldig ulike verk som presenteres, selv om de alle tre har et godt fotfeste i folketonen. Ingfrid Breie Nyhus imponerer med denne platen – både fordi hun er en strålende musiker, og at hun har satt sammen en plate som er både spesiell, nyskapende og lyttervennlig.»
Trond Eriksson

«Pianist Ingfrid Breie Nyhus beveger seg sømløst mellom disse ikke lenger atskilte domenene av musikken. (…) Gjennomgående for verkene på platen «Abstraction in Folk Art» er at de tar opp ideer, mønstre og strukturer fra folkemusikken uten å direkte prøve å etterlikne den. Dermed kan musikken fri seg fra klisjeene, få et grunnlag for videre utvikling, og kanskje til og med kaste lys på Grieg og hans virksomhet. Naturen er vel det som best definerer det norske, og den har vært helt sentral i musikken. (…) «Solspill» har også en sanselig klanglig fryd der man lett kan se for seg åpne fjellandskaper og stille vann. (…) Ingfrid Breie Nyhus gjør en viktig jobb i å fornye norsk klassisk tradisjon gjennom å spille og å bestille ny musikk i en fornyet tradisjon.»
Magnus Andersson, Klassekampen

«Att nutida tonsättare hittar inspiration i folkmusik är inte ovanligt. Både nu och då. Och även Edvard Grieg var en gång nutida! Här är tre relativt lättillgängliga stycken av tre norska tonsättare tolkade av pianisten Ingfrid Breie Nyhus, vars repertoar omfattar både klassisk nutida och folkmusik. Första stycket från 2014 av Øyvind Torvund har ett
på pappret rätt invecklat upplägg med elektronik och kassettbandspelare plus flygeln. Pianisten avlyssnar en sekvens på kassetten och imiterar vad hon hört, precis som folkmusiktraditionen bjudit yngre spelare att lyssna till de äldre. Resultatet är dynamiskt och något splittrat, titeln Abstraction in folk art helt adekvat. Solspill från 1983 av Lasse Thoresen avbildar solkatternas lekfulla spel en klar och stilla dag, en vindpust kan få dem att fladdra till, ett mörkt moln i fjärran är inget riktigt hot. Asbjørn Schaathuns Nations, från 2014, är det längsta stycket med sina dryga tjugotre minuter, och också det tyngsta. Med ”natur” och ”kultur” som poler vill han skapa ett Norskt stycke musik med Norska musikdetaljer (med moment typiska för hardangerfelan till exempel). Med sådana anspråk kunde det blivit ett riskprojekt nu när nationalromantiken är ett passerat kapitel. Men lyssnar man bara på musiken tonar ett saktmodigt landskap fram som kan vara både ett inre och ett yttre. Utbrott av spretig dramatik, muller och tillrande små diskanthopp är inbakade i formen. Det är framspelat med en skopa distans, stramhet och en balja värme.
Allt hålls samman till synes utan ansträngning, vilket ju tyder på övning, skicklighet och ett gott sinne för form och flyt hos pianisten, och – musiken exkluderar inte någon.»
Leif Carlsson, Lira Musikmagasin

«Tittelen på Ingfrid Breie Nyhus’ album, Abstraction in Folk Art, er hentet fra det korteste verket på platen – Øyvind Torvunds – men passer som konsept på alle tre verkene (og egentlig på mye europeisk kunstmusikk fra de siste 160 årene). De tre komponistene følger påfallende ulike spor, og to – Torvunds tittelspor og Asbjørn Schaathuns Nations, begge komponert i 2014 – bruker elektronikk, forhåndsinnspilt på kassettspiller for Torvunds del, mens Schaathun bruker live electronics. Schaathuns ofte ettertenksomme studie – det lengste
verket som tar nesten halvparten av total spilletid – sammensmelter Nyhus’ klaverspill og elektronikken på en bemerkelsesverdig poetisk måte. (…) Nyhus spiller fantastisk hele veien, omgitt av superklar lyd som fanger hvert klikk av Torvunds kassettspiller på scenen. En spennende plate.»
Klassisk Musikkmagasin