Mellom is music that calls out between old and new, between the near and the distant, between human voices and expressions.
For years, the composer duo Nyhus & Dæhlin has created artistic responses inspired by encounters with Norwegian folk music archives. Mellom marks a significant milestone in this ongoing exploration, a collection of works that resonate with the echoes of the past while forging new musical paths.
At the heart of the album lies Lokkresonanser, an expansive acoustic work for string ensemble and piano. The piece draws on archival recordings of traditional cattle calls (lokk) and melodies from Østerdalen, Finnskogen, and Glåmdalen in Eastern Norway. In this work, archival glimpses are transformed into a resonant world where traditional aesthetics and contemporary art music meet. The nine string players in the Terjungensemble and Nyhus on piano call out to one another, weaving a rich, layered texture of calls and echoes.
The rest of the album are the four tracks Klunk, Tvo, Søyle, and Lumsk, where the duo revisits material from their own project archive. The textures and expressions of these tracks are rooted in listening experiences with folk music archive recordings, having undergone multiple layers of reimagination, emerging as new music that blurs the perception of time and space.
Mellom delves into the raw and the skewed, the strange, the secretive and the ambiguous, challenging our experiences of time, place, sound, and memory.
https://ingfridbreienyhus.bandcamp.com/album/mellom
Music by Ingfrid Breie Nyhus & Erik Dæhlin
String ensemble (Lokkresonanser):
TERJUNGENSEMBLE, conducted by Lars-Erik ter Jung
Violins: Inga Mathilde Gorset, Emil Huckle-Kleve, Marit Egenes, Iain Gibbs-Bergset
Violas: Anders Rensvik, Inger Margrethe Furre Thommesen
Cellos: Ingvild Sandnes, Kari Sandnes
Bass: Mattias Sunde Valseth
Piano (Lokkresonanser, Søyle, Lumsk): Ingfrid Breie Nyhus
Viola: Anders Rensvik (Klunk, Tvo, Søyle) and Inger Margrethe Furre Thommesen (Klunk, Tvo)
Voices (Tvo): Erik Dæhlin and Ingfrid Breie Nyhus
Recorded in Ris Church, spring 2026
Sound engineer, mix and master: Thomas Hukkelberg, Desibel
Produced by Ingfrid Breie Nyhus & Erik Dæhlin
Available digitally on streaming and Bandcamp from August 28th 2026
LAB014, LabLabel 2026
The music originates from listening experiences to recordings of:
Uknown woman, Åsta Holth, Ingeborg Holsæter, Johan Holsæter, Lauritz Tangen, Alf Lønhaugen, Torbjørn Lindberget, Gjertrud Nesset, Gudor Nyborg, Martin Strøm (Lokkresonanser), Johan Elghøen (Klunk), Torleiv Bjørgum, Birgit Rike Lund (Tvo), Såvi Rysstad, Knut Jonson Heddi, Olav Heggland (Søyle), Ingeborg Anna Nyhus (Lumsk)
Thanks to Hans-Hinrich Thedens (Norsk Folkemusikksamling), Harald Knutsen and Daniel Sandén-Warg (Agder Musikkarkiv), Olav Sæta and Leif Ingvar Ranøien (Hedmark Musikkarkiv).
Supported by Komponistforeningen, Tono, Fond for utøvende kunstnere, Kulturrådet
OM ALBUMET
Mellom er musikk mellom gammel og ny tid, mellom nært og fjernt, mellom menneskelige stemmer og uttrykk.
Folkemusikkarkiv og kunstnerisk respons
Nyhus & Dæhlin har i mange år arbeidet med norske folkemusikkarkiver og laget verk som handler om møtet med disse opptakene, stemmene og musikken, i kunstnerisk respons på dette, under den overordnede prosjekttittelen Avstandsriss.
De norske lydarkivene rommer titusenvis av timer med opptak fra starten av 1900-tallet frem til i dag, av lokale musikalske tradisjoner. Nyhus & Dæhlin spør: Hva forteller samlingene, hvilke stemmer finner vi der, hva trer frem og tar bolig i oss, hva skjer i minnet etter lyttingen?
Laling mellom estetikker
Det lengste verket på albumet er Lokkresonanser – et verk for strykere og klaver komponert i 2024-25, basert på folkemusikkarkiver fra Østerdalen, Finnskogen og Glåmdalen. Verket er skrevet til Terjungensemble ledet av Lars-Erik ter Jung, som spiller i denne innspillingen, sammen med Ingfrid Breie Nyhus på piano. I dette verket resonnerer musikk fra områder i landet der komponistene selv har slektsrøtter, og som samtidig, historisk sett, ikke har fått mest oppmerksomhet for sin folkemusikk.
I Lokkresonanser er det særlig et knippe arkivopptak av lokker som preger verkets utforming. Lokkens tilbakeslag i omgivelsene, og dens gjenklang i og mellom musikerne, er integrert inn i komposisjonen. Strykerne er inndelt i to kvartetter på hver sin side av flygel og kontrabass, og disse lokker eller laler til hverandre. Laling er når to mennesker snakkesynger til hverandre gjennom naturen, som melodiske tilrop over lange avstander. Gjenskinn av feletoner er også vevet inn i formen. Komposisjonsprosessen har inkludert utforsking av hvordan den folkemusikalske estetikken kan møte de klassiske strykerne og deres identitet, teknikk og estetikk.
Ny respons på gammel respons
De fire andre sporene på albumet – Klunk, Tvo, Søyle og Lumsk – kombinerer bearbeidede arkivopptak, elektronikk og nye opptak av piano, bratsjer og andre lyder. I disse arbeidene har Nyhus & Dæhlin gått tilbake til arkivet av egne Avstandsriss-arbeider de siste 12 årene, og skapt en ny respons fra eget arkiv.
De gamle erfaringene som nå er bearbeidet og blitt til ny musikk, stammer fra fordypning og respons i opptak fra Norsk Folkemusikksamling og Agder Folkemusikkarkiv. Uttrykket og lagene i de fire sporene leker med navigering i og oppfatninger av lydlige minner, og av tid og rom.
Overgangssteder
Hva finnes mellom lyden som går inn i en mikrofon og som senere plukkes opp og lyttes til? Hva skapes gjennom etterklangene som oppstår i oss etter lyttingen? Nyhus & Dæhlin er opptatt av musikalske kvaliteter og verdier som det skakke, merkverdige og hemmelighetsfulle, det røffe, upolerte og impulsive, mikrotonalitet og krypintonasjon, og vår relasjon til fortid og nåtid.
Mellom er musikk som eksisterer i overgangsstedet mellom opptaksteknologi, mellom mennesker, mellom tidsmessige og romlige posisjoner. Kunstmusikalske og eksperimenterende tråder laler med hverdagstradisjoner mellom menneske og natur.
ABOUT THE ALBUM
Mellom is music that calls out between old and new, between the near and the distant, between human voices and expressions.
Folk Music Archives and Artistic Responses
Nyhus & Dæhlin have worked with Norwegian folk music archives for many years, creating works that explore the encounter with these recordings, voices, and music, offering an artistic response to them under the overarching project title Avstandsriss.
The Norwegian sound archives hold tens of thousands of hours of recordings, spanning from the early 20th century to the present day, documenting local musical traditions. Nyhus & Dæhlin ask: What do these collections tell us, what voices do we find there, what emerges and inhabits us, and what occurs in the inner memory after listening?
Calling Across Aesthetics
The album’s longest work is Lokkresonanser (Resonances of Calls) – a piece for strings and piano composed in 2024-25, based on folk music archives from Østerdalen, Finnskogen, and Glåmdalen. The work was written for the Terjungensemble, led by conductor Lars-Erik ter Jung, performing on this recording alongside Ingfrid Breie Nyhus on piano. In this work, music resonates from areas of the country where the composers themselves have ancestral roots, and which, historically, have not received the most attention for their folk music.
In Lokkresonanser, a selection of archival recordings of cattle calls (lokk) plays a central role in shaping the composition. The call’s reverberation in its surroundings, and its resonance within and between the musicians, is integrated into the piece. The strings are divided into two quartets positioned on either side of the piano and double bass, calling or laling to one another. Laling refers to the practice of people singing to each other across nature, using melodic calls over long distances. Reflections of fiddle tones are also woven into the form. The compositional process has included explorations of how the folk music aesthetic can meet the classical string players and their identity, technique, and aesthetic.
New Responses to Old Responses
The four other tracks on the album – Klunk, Tvo, Søyle, and Lumsk – combine processed archival recordings, electronics, and new recordings of piano, violas, and other sounds. In these works, Nyhus & Dæhlin revisit their Avstandsriss archive from the past 12 years, creating new responses to their own material.
The earlier experiences that are now reimagined into new music, originated from in-depth exploration and responses to recordings from the Norwegian Folk Music Collection and the Agder Folk Music Archive. The multi-layered expressions of these four tracks play with the navigation and perception of auditive memories, and of time and space.
Transitional Spaces
What exists between the sound that enters a microphone and what is later retrieved and listened to? What emerges through the resonances that develop within us after listening? Nyhus & Dæhlin are drawn to musical qualities and values such as the skewed, peculiar, and secretive, the rough, unpolished, and impulsive, as well as microtonality and crawling pitches, and our relationship to past and present.
Mellom (Between) is music that inhabits the transitional space between recording technologies, between people, and between temporal and spatial positions. Threads of art music and experimental practices call out to everyday traditions connecting humans and nature.
NYHUS, DÆHLIN & AVSTANDSRISS
Erik Dæhlins kunstnerpraksis består av arbeider med komposisjon, lydkunst, scenekunst, visuelle uttrykk og installasjon – ofte i sammensetninger av ulike medier. Et av hovedinteresseområdene i hans kunstnerskap har handlet om arkiv og kollektive og personlige minner. Ingfrid Breie Nyhus er pianist og komponist. Hun er opptatt av arbeider der ulike tradisjoner tvinnes sammen og påvirker hverandre, og arbeider der komposisjon, improvisasjon og tradering gjerne flyter over i hverandre. Folkemusikalske tradisjoner ligger ofte i kjernen av arbeidene hennes.
De to begynte å jobbe sammen i 2013. Det første prosjektet ble kalt Avstandsriss, og bygget på et dypdykk i Norsk Folkemusikksamling. Det inngikk i Kulturrådets «Hva er det med arkiv?», som samlet et knippe prosjekter der arkiver og kunstnere samarbeidet: https://www.kulturdirektoratet.no/publikasjoner/hva-er-det-med-arkiv.
I Norge eksisterer det en rekke lydarkiver for folkemusikk, noen av dem med nasjonal dekning, mens de fleste er arkiver med lokal forankring. Lydarkivene rommer titusenvis av timer med opptak fra starten av 1900-tallet frem til idag, av lokale musikalske tradisjoner.
Avstandsriss ble urfremført som en tre timer lang konsertinstallasjon under Ultimafestivalen 2014 på Nasjonalbiblioteket i Oslo. I denne teksten fra hennes kunstneriske doktorgradsarbeid, forteller Ingfrid Breie Nyhus om prosessen, og også hvordan dette Avstandsriss-prosjektet ble et viktig ledd i hennes bevegelse fra utøvende pianist til skapende musiker: https://www.researchcatalogue.net/view/385124/398719.
Deler av musikken som inngikk i Avstandsriss 2014, knyttet til et opptak av Draumkvedet, ble senere omskapt til spor på albumet Stille-stykkje, tvinnet sammen med Olav Kiellands Villarkorn. Det ble også laget en installasjon under Røros Vinterfestspill i 2017 bygget på samme materiale: https://vimeo.com/222043681
I 2019 begynte Nyhus og Dæhlin på et nytt Avstandsriss-prosjekt, denne gangen med utgangspunkt i Agder Musikkarkiv og Setesdalstradisjoner. Fra nå av var utgangspunktet som likeverdig komponistduo etablert, der alle deler av prosessen skulle gjøres i fellesskap og samdiskusjon, fra idé til utforming. Erik Dæhlin forteller om denne prosessen i følgende tekst, som en del av hans kunstneriske doktorgradsarbeid: https://www.researchcatalogue.net/view/1013967/1013968
Verket Avstandsriss Setesdal ble urfremført på Periferien i Oslo i 2019, med både Nyhus og Dæhlin som utøvere på instrumenter, elektronikk og lys, og verket inneholdt også bilder fra fotosamlingen etter Knut Heddi.
I møte med disse folkemusikkarkivene har Nyhus og Dæhlin spurt seg: Hva forteller denne samlingen, hvilke stemmer finner vi der, hva trer frem for oss, hvilke traderte spor og menneskelige spor avdekker seg, hvordan tar disse lytteerfaringene og musikalske minnene bolig i oss? Og videre, hvilke kunstneriske svar og spørsmål leder de til?
Som Nyhus skrev i teksten nevnt over: «Etter å ha lyttet til store mengder materiale, begynte enkelte opptak å skille seg ut. De ble igjen i hodet mitt, sang og spilte videre der. Lydlig minne forholder seg til tid på en annen måte. Det er ikke et strekk fra a til b, men fremstår som momenter, steder, hendelser. Det kan være bare én eller to lyder som står igjen som essensen av det jeg har hørt. En spesiell forsiring, et spesielt intervall, et rytmemotiv, minnet av stemmens klang, et pust.»
Og som Dæhlin skrev: «Vi stilte spørsmål rundt hvordan et minne av et musikalsk materiale kan være noe annet enn å spille det slik en har lært seg det eller memorert det. Et musikalsk minne kan like mye fremstå som mer springende og fragmentarisk. Det kan danne klangformasjoner eller avtrykk. Momenter og avleiringer av musikalske fraser og materialiteter, møter videre fantasien og assosiasjonene som ligger i våre personlige improvisatoriske og kompositoriske kvaliteter så vel som i de teknologiske mulighetene.»
Det tredje Avstandsriss-prosjektet startet duoen på i 2024. Nå skulle det handle om et område der de begge har slektstråder; Glåmdalen og Østerdalen. De besøkte Hedmark Musikkarkiv og i forarbeidet inngikk også andre kilder. Denne gangen ønsket de å komponere for et ensemble, og de gikk inn i et samarbeid med Lars-Erik ter Jung og Terjungensemble. Målet var et verk for strykere og klaver. Det var særlig vokalt stoff fra området som trådte frem i lytteerfaringene – lokker og laling – som verket Lokkresonanser har blitt bygget rundt. Verket tematiserer også overganger og møtepunter mellom det røffe, upolerte og energiske som ligger i mye av den folkemusikalske estetikken i feleopptak duoen lyttet til, og den klassiske estetikken og teknikken som strykeensemblet bygger på. I workshops fikk strykerne delta i lyttingen, både til utdrag fra arkivopptak, og til bearbeidelser av arkivopptak, som så gikk gjennom flere runder av transformasjon og oversettelse. Lokkresonanser ble urfremført på Gjøvik i 2024, og gjennomgikk deretter en revisjon i 2025 før innspillingsprosessen i 2026.
Å komponere i duofellesskap er også en slags laling. Det er en tidkrevende arbeidsform når alle beslutninger skal forhandles i dialog og samstemmes – særlig i et arbeid med å skape et partitur. Samtidig opplever duoen denne dialogiske formen som en inspirerende styrke, der alle ideer og valg vurderes og samstemmes via to ulike ører og erfaringskropper.
Stykkene Klunk, Tvo, Søyle og Lumsk er nye komposisjoner fra 2025-26, som bygger på Avstandsriss-prosjektets eget arkiv; det er lytting til egne tidligere verk som har dannet grunnlaget for skapingen. Klunk og Lumsk stammer fra første Avstandsriss i 2014, mens Tvo og Søyle stammer fra arbeidet med Avstandsriss Setesdal i 2019.
NYHUS, DÆHLIN & THE AVSTANDSRISS PROJECT
Erik Dæhlin’s artistic practice encompasses work with composition, sound art, performing arts, visual expressions and installation – often combining multiple media. One of the main areas of interest in his artistry has been archives and collective and personal memories. Ingfrid Breie Nyhus is pianist and composer. She is engaged in work where different traditions are intertwined and interact, and in work where composition, improvisation, and tradition tend to flow into one another. Folk music traditions are often at the core of her work.
The two began working together in 2013. Their first project was titled Avstandsriss (Outlines of Distance) and was based on an in-depth exploration of the Norwegian Folk Music Collection. It was part of the Arts Council Norway’s initiative Hva er det med arkiv? (What Is It About Archives?), which gathered a number of projects where archives and artists collaborated.
In Norway, there are numerous sound archives dedicated to folk music, some with national coverage, while most are rooted in specific local traditions. These archives hold tens of thousands of hours of recordings, spanning from the early 20th century to the present day, documenting local musical traditions.
Avstandsriss premiered as a three-hour concert installation during the Ultima Festival in 2014 at the National Library in Oslo. In this text from her artistic doctoral work, Ingfrid Breie Nyhus reflects on the process and describes how the Avstandsriss project became a vital step in her transition from performing pianist to creative musician: https://www.researchcatalogue.net/view/553556/553597.
Parts of the music included in Avstandsriss 2014, related to a recording of Draumkvedet, were later transformed into tracks on the album Stille-stykkje, interwoven with Olav Kielland’s Villarkorn. An installation based on the same material was also created for the Røros Winter Festival in 2017: https://vimeo.com/222043681.
In 2019, Nyhus and Dæhlin began a new Avstandsriss project, this time focusing on the Agder Music Archive and Setesdal traditions. By this time, their collaboration as an equal composer duo was firmly established, with every part of the process carried out together, through shared discussion, from concept to execution. The work Avstandsriss Setesdal premiered at Periferien in Oslo in 2019, with both Nyhus and Dæhlin performing on instruments, electronics, and lights. The work also incorporated photos from the collection of Knut Heddi.
In their encounters with these archives, Nyhus and Dæhlin have asked themselves: What does this collection tell us? What voices do we find here? What emerges for us? What traces of tradition and human life are revealed? How do these listening experiences and musical memories inhabit us? And further, what artistic questions and responses do they lead to?
As Nyhus has written about the first process:
«After listening to large amounts of material, certain recordings began to stand out. They stayed in my mind, continuing to sing and play there. Sonic memory relates to time in a different way. It is not a stretch from A to B but appears as moments, places, events. It might be one or two sounds that remain as the essence of what I have heard. A particular ornamentation, a specific interval, a rhythmic motif, the memory of a voice’s timbre, a breath.»
And as Dæhlin puts it:
«We asked questions about how the memory of a musical material could be something other than playing it as it was learned or memorised. A musical memory can just as easily appear as more fragmented and erratic. It can form sonic shapes or impressions. Moments and layers of musical phrases and materialities meet the imagination and associative processes inherent in our personal improvisational and compositional qualities, as well as the technological possibilities.»
The third Avstandsriss project began in 2024. This time, the focus was on an area where the duo both have ancestral roots—Glåmdalen and Østerdalen. They visited the Hedmark Music Archive, and other sources were also included in the preparatory work. This time, they wanted to compose for an ensemble, collaborating with Lars-Erik ter Jung and the Terjungensemble. The goal was to create a work for strings and piano. Vocal material from the region stood out during the duo’s listening experiences—lokker (cattle calls) and laling (calls between two people through wide distances)—which became central to the composition of Lokkresonanser. The work also explores transitions and meeting points between the rough, unpolished, and energetic qualities inherent in much of the folk music aesthetic found in the fiddle recordings the duo explored, and on the other hand, the classical aesthetic and technique underpinning the string ensemble. In workshops, the string players participated in listening and engaging with extracts from archival recordings and processed archival material, which then underwent several layers of transformation and translation. Lokkresonanser premiered in Gjøvik in 2024 and was revised in 2025 before the recording process in 2026.
Composing as a duo is also a kind of laling. It is a time-consuming process when all decisions must be negotiated and agreed upon through dialogue – particularly in the process of creating a larger score. At the same time, the duo find this dialogical form to be an inspiring strength, where all ideas and choices are evaluated and harmonised through two different ears and bodies of experience.
The pieces Klunk, Tvo, Søyle, and Lumsk are new compositions from 2025–26, rooted in the Avstandsriss project’s own archive. Listening to their earlier works formed the basis for the creative process. Klunk and Lumsk originate from the first Avstandsriss in 2014, while Tvo and Søyle stem from the work on Avstandsriss Setesdal in 2019.